KI kan gjøre kraftnettet mer fleksibelt
I dag tar vi strømmen for gitt, og vi går ubønnhørlig mot kraftunderskudd. Men digitalisering kan redusere strømforbruket og gjøre det mer fleksibelt.
Av Erik Gjesdal, Schenider Electric
I forrige uke gjorde politikere og næringslivstopper fra hele verden seg ferdig med COP29 i Baku, som handlet om å bli enige om klimamål- og tiltak. Nesten samtidig var kraft- og elektrobransjen samlet på NHO Elektro sin årskonferanse, hvor reduksjon av strømforbruk var et hovedtema.
De to tingene hører sammen. Norge må elektrifiseres for å nå klimamålene, og samtidig trenger vi å øke fornybarproduksjonen, begrense strømforbruk og gjøre forbruket mer fleksibelt for å unngå en smell. Ellers vil det går ut over Norges konkurransekraft. Det blir tøft.
Må finne løsninger
Som Energikommisjonen påpekte i sin rapport i fjor, trenger Norge mer av alt raskere for å nå klimamålene våre. Bruken av kunstig intelligens (KI) og Internet of Things (IoT) for å oppnå energikutt og avlaste strømnettet er veien å gå.
Teknologien er her og utvikles hele tiden. Opptil 70-80 prosent energibesparelser med tilbakebetalingstider på få år er allerede mulig nå. Avkarbonisering medfører – med riktig teknologi – bedre komfort og store driftsfordeler, i tillegg til lønnsomhetsgevinster. Potensialet for å oppnå enda mer er stort – på sikt.
Kontroll døgnet rundt
Hovedfordelen med KI- og IoT-baserte løsninger er at du får kontroll når som helst og hvor som helst og kan bruke energi kun der, og når, det er behov. Kontrollen tas hånd om av digitale systemer, som kan styre alt fra bygg, industriprosesser, datasentre og kraftnett, med vekt på energieffektivisering og bruksfleksibilitet.
Justeringer på miljøene som blir håndtert av systemene, skjer automatisk, men brukerne har rom for lokale endringer om ønskelig.
Prediktivt vedlikehold
Kraften til KI består i å kunne analysere mye data raskt og identifisere trender som kan tilsi at noe er i ferd med å skje i anlegget. Dette kan hjelpe driftspersonell med å gripe inn før eventuelle uforutsette hendelser skjer. Systemene varsler før uhellet er ute, sparer virksomheter for store unødvendige driftsutgifter og forebygger tap av liv og verdier.
I kritiske fasiliteter som for eksempel sykehus, datasentre og akvakultur-anlegg er de utslagsgivende for å unngå katastrofale avbrudd i strømforsyningen og produksjonen.
Fleksibelt kraftnett
KI-programvare i skyen kan forenkle styringen av microgrid; små energiøyer hvor energi produseres lokalt og lagres i batterier. Disse brukes i samspill med kraftnettet etter ulike kriterier og behov. Programvaren kan bli innstilt på kriterier som kostnadseffektivitet og sette inn strømforsyning fra batteriet når strømmen fra nettet er for dyrt.
En annen optimaliseringsmetode baserer seg på bruksmønster. For eksempel kan systemet lære når folk pleier å komme på jobb og sette bilen på lading.
Kritiske anlegg som sykehus og datasentre kan optimaliseres basert på redundans slik at anlegget hele tiden har pålitelig reservestrøm tilgjengelig for å unngå strømbrudd.
Styring med værdata
Systemer kan ved hjelp av KI innstilles på stormberedskap. Basert på værdata, sørger de for at batteriene er fulladet når en storm inntreffer, slik at anlegget er forberedt på eventuelle strømbrudd og har tilgang til reservestrøm fra batterier.
KI kan også anvendes til å bruk av batterier for stabilisering av strømnett-frekvensen. Dette er veldig aktuelt ved store variasjoner i energiproduksjon fra fornybare kilder av betydelig omfang som ikke kan reguleres, som sol og vind. Denne teknologien vil bli mer og mer relevant når energiproduksjonen fra nye fornybare kilder vil øke i omfang.
Med en digitaltvilling av IT-rommet kan man også simulere utvidelser eller endringer i systemer uten å få konkrete negative konsekvenser. Det dreier seg om kjempetunge algoritmer; kalkulasjoner som uten KI hadde tatt enormt lang tid å håndtere.
Kan blir skjebnesvangert
Alt disse tiltakene handler om at Norge må øke fleksibiliteten i kraftnettet og at forbrukerne må på sin side bli mer bevisste eget strømforbruk og selv bli mer fleksible.
Alternativet er skjebnesvangert for både klimakutt og Norges industri.
Erik Gjesdal er nordisk direktør for datasentre i Schneider Electric og sivilingeniør innen energi og miljø.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
