Slik kan du øke vindkraftaksepten

Energidepartementet skal lyse ut midler til en uavhengig kompetansetjeneste som skal veilede kommuner med planlegging og behandling av vindkraft.

Departementet følger dermed opp Energikommisjonens forslag om å opprette et kompetansesenter for fornybar energi. Kraftfylka, og mange med oss, har etterlyst kompetansestøtte til kommunene.

Kommunen premissgiver

Kommunene har fått en svært premissgivende rolle i utviklingen av både vind- og solkraft. All vindkraftutbygging er avhengig av godkjent områdeplan i kommunen før NVE kan behandle konsesjonssøknaden.

Det er positivt at prosjektene må ha lokal forankring, men det forutsetter at kommunene er i stand til å gjennomføre en skikkelig saksbehandling før de sier endelig ja eller nei.

Det er ikke nødvendigvis tilfelle i dag. Kommunene viser selv til manglende kapasitet, erfaring og kompetanse i møte med vindkraftutbyggere. I tillegg har innbyggerne lite til overs for utenlandske vindkraftselskaper.

To forhold bidrar

Sammen med Samfunnsbedriftene Energi, EL&IT-forbundet og Forbundet Styrke fikk Kraftfylka utredet hvordan den lokale aksepten for vindkraftutbygging kan økes. Utredningen, gjennomført av Thema Consulting, viste at særlig to forhold ville kunne bidra til mer utbygging.

For det første er det en klar fordel om det er offentlige, lokale aktører som bygger.

Vannkraften, som nyter stor aksept, er i all hovedsak eid av staten, kommuner og fylkeskommuner. Vindkraften har til nå vært dominert av utenlandske aktører.

I det siste har offentlig eide selskaper som Eviny, SKL og Hafslund kjøpt eksisterende vindparker fra BlackRock, Aquila Capitals og andre. Det har økt det norske eierskapet betydelig, men fortsatt er omtrent halvparten eid av utenlandske selskaper.

Det er i tillegg viktig å styrke sammenhengen mellom opp- og nedsider ved vindkraftutbygging.  Lokalsamfunnenes må få mer eierskap til utbyggingen, også i bokstavelig forstand.

Må senke kapitalbarrieren

To konkrete tiltak trekkes frem om man ønsker å sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å utvikle nye vindkraftprosjekter.

Kommunal- og distriktsdepartementet gjennom eierskapsmeldingen instruere Kommunalbanken om å opprette låneordninger til dette formålet, slik de allerede har for klima- og miljømessige investeringer.

Alternativt, eller i tillegg, kan man utvikle standardiserte avtaler for medeierskap over tid. Det vil senke kapitalbarrieren.

I slike modeller sikres kommunen eller fylkeskommunen en eierandel i kraftverket fra idriftsettelse som nedbetales mot løpende utbytte eierandelen genererer.

Kompetansestøtte

For det andre fikk utrederne tilbakemelding om at kommunene trenger kompetansestøtte. Rapporten anbefaler at det opprettes regionale kompetansesentre for fornybar energi.

Med en regional struktur sikrer man nærhet og kjennskap til lokalsamfunn, næringsliv, kraftbehov og produksjonspotensial og -muligheter.

Slike kompetansesentre skal ikke ha beslutningsmyndighet eller saksbehandle på vegne av kommunene, men bidra til gode prosesser lokalt. Disse tilbakemeldingene er i tråd med Energikommisjonens forslag om opprettelsen av et kompetansesenter for fornybar energi.

Mye finnes fra før

Mye av det et kompetansesenter er ment å bidra med overfor kommunene finnes fra før i fylkeskommunene.

De har en viktig rolle som samfunnsutvikler i sine regioner, samt veiledningsplikt overfor kommunene. I tillegg har de allerede energi- og planfaglig kompetanse.

I Hurdalsplattformen skrev regjeringen at de skulle styrke fylkeskommunene, men et halvt år før valget har lite skjedd. Her har Energidepartementet åpent mål:

Fylkeskommunene kan ivareta oppgaven som regionale kompetansesentre, ikke bare for vindkraft, slik departementet skal opprette, men for fornybar energi som sådan.

Ikke bare vindkraft

Man bør tenke mer helhetlig om energisystemet, ikke bare tilby veiledning i vindkraftspørsmål. Behovet for mer kraft er åpenbart, men like åpenbart er det at mye strøm kunne vært spart eller brukt til andre formål enn i dag.

Regionale kompetansesentre for fornybar energi kunne veiledet i sine regioner med et helhetlig blikk på hvordan kraftutbygging, energisparing og utnyttelse av andre former for energi sammen kunne optimalisert en regions krafttilgang og -utnyttelse.

I Sverige har de i over 20 år hatt lignende aktører gjennom ordningen med regionale energikontor.

Positivt – men ikke nok

Departementets forslag er steg i positiv retning, men det er leit at de ikke ser verdien av å se energisystemet under ett, og bare retter tiltaket mot vindkraftutbygging.

Gjennom å styrke fylkeskommunenes energimiljøer kunne man sørget for en bedre regional koordinering og forankring i de mange regionale planene for fornybar energi, industri- og næringsutvikling, klima og miljø.

Olav Hallset er daglig leder i Kraftfylka. Han har bakgrunn fra Samfunnsviterne, Norsk Bergindustri og Kreab. Hallset er utdannet statsviter fra NTNU.