Regjeringen droppet ikke kravet om maks 50 % energiledd

29 nettselskaper og organisasjoner kom i mars i år med en felles bønn til regjeringen om at minst 50 prosent av nettselskapets inntekter skulle komme fra energileddet, noe som ville vannet ut mye av det som var igjen av myndighetenes opprinnelige effekttariff-forslag.

Dette ønsket har ikke regjeringen bøyd av for. I en pressemelding skriver regjeringen at den har besluttet at energileddet kan utgjøre maksimalt 50 prosent av inntektene til nettselskapene, i tråd med tariff-forslaget fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE fra 1. juli i fjor.

2 års overgangsperiode

Regjeringen kommer imidlertid gruppen litt i møte, ved å innføre en overgangsperiode på to år om dette kravet, til 1. juli 2024.

Øvrige bestemmelser i forskriften trer i kraft som planlagt 1. juli 2022.

Olje- og energidepartementet vil be RME foreta en evaluering av nettselskapenes nettleiestruktur i løpet av 2024.

Tatt på senga

Bakgrunnen for saken er at det til tross for at det opprinnelige tariff-forslaget var kraftig utvannet, ble mye brudjuler oppunder jul da forslaget opprinnelig skulle tre i kraft. En rekke organisasjoner advarte mot at det ville bli altfor dyrt for mange å bruke mye strøm på en gang. Mange i kraftbransjen ble tatt på senga i det de trodde var en allerede avgjort sak. Det ble kaos, og regjeringspartiene ble enig med SV om at plikten for nettselskapene til å innføre differensierte fastledd basert på effekt ble utsatt fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022.

Målet med den nye nettleiemodellen er å legge til rette for best mulig utnyttelse av overføringsnettet og en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom kundene.

Gravlegger stridsøksen

Selv om kraftbransjen og de ulike organisasjonene ikke nådde fram med sitt ønske, tar de vedtaket med fatning.

– Regjeringen skal ha ros for å ha lyttet til rådene fra en bred gruppe som representerer både forbrukere, miljø, næringsliv og nettbransjen, sier Kristin H. Lind, direktør for nett og kraftsystem i Energi Norge i en uttalelse.

Heller ikke Distriktsenergi, som også var blant de 27 aktørene som kom med det felles forslaget, tar til motmæle.

«Distriktsenergi er glade for å registrere at regjeringen nå omsider kommer med regler for utformingen av nettleien, etter en lang periode med mye frem og tilbake rundt regelverket på dette området. Fra vår side er det aller viktigste at det nå kommer incentiver gjennom utformingen av nettleien til å jevne ut forbruket gjennom døgnet på en slik måte at dette kan bidra til å redusere behovet for nettutbygginger. Vi håper at dette vil skape ro rundt regelverket», skriver foreningen på sin nettside.

Feires som seier

I sin pressemelding feirer organisasjonen Huseierne vedtaket nærmest som en seier, og ser ikke ut til å ha det travelt med å forberede seg på de nye kravene til tariffen som innføres om to år.

«Den viktige endringen innebærer at enigheten mellom de 29 nettselskapene og organisasjonene om at energileddet skal utgjøre minimum 50 prosent av nettselskapenes inntekter fra den aktuelle kundegruppen, nå kan gjennomføres.

Det at størstedelen av nettleien nå vil kunne kreves inn gjennom det variable leddet, også kalt energileddet – som er den delen av nettleien som faktureres per kilowattime brukt, har vært helt avgjørende for enigheten», skriver Huseierne.