Kraftforsyningen er helt sentral for totalberedskapen
Regjeringen bekrefter at bransjene å regne som kritisk infrastruktur, men spesielle tiltak som rettes direkte mot vår bransje er det dessverre heller sparsomt med i Totalberedskapsmeldingen. Det er en tapt mulighet.
Jonas Løvdal, Distriktsenergi
Norge er en betydelig energinasjon. Kraftforsyningen er helt sentral for å få samfunnsmaskineriet til å fungere i fredstid og med Russlands invasjon av Ukraina ser vi at kraftforsyningen er blitt ett eget mål fra russisk side i krig for å bryte ned det ukrainske samfunnet. En av NATOs grunnleggende forventninger til motstandskraft er en robust energiforsyning.
Med det som bakgrunn kan man ikke overdrive kraftforsyningens rolle i krigstid og bransjens beredskapstilnærming må trekke i denne retningen i større grad enn det vi har vært vant til i etterkrigstiden.
Hva med trygg elektrisitetstilgang?
Vår bransje ligger under samlebetegnelsen «kritisk infrastruktur». Det betyr at det er flere tiltak regjeringen mener vi skal delta på, og bygge opp under, sammen med alle andre som også anses som kritisk infrastruktur.
Selv om dette er bra i seg selv, kan man stille spørsmål om framleggelsen av Totalberedskapsmeldingen var en tapt mulighet for energiminister Terje Aasland til å varsle om noen spesifikke tiltak som vi trenger på kort og lang sikt til å rigge bransjen for det samfunnsoppdraget alle forventer at vi skal treffe på – nemlig trygg strømforsyning i både krig og fred.
Meldingen inneholder over hundre spesifikke tiltak for å bedre totalberedskapen. Burde det ha vært plass til noen flere om en trygg elektrisitetstilgang?
Ressurser må finne hverandre
I Distriktsenergi har vi nylig gått en runde med våre medlemmer for å se nærmere på hvordan det jobbes med beredskap. Basert på de innspill vi har fått ser vi som forventet at medlemmene er gode på beredskap og at det jobbes godt på dette området.
Men også våre medlemmer har hatt et primært fokus på den klassiske beredskapen for å forebygge strømutfall. Nå understrekes det at hele bransjen må se sammen på de nye utfordringene vi nå står i i henhold til den mer krevende geopolitiske situasjonen.
Statsminister Jonas Gahr Støre understreket da også på pressekonferansen under fremleggelsen av kommisjonsrapporten at vi må arbeide for at ressursene til enhver tid finner hverandre. Dette må i høyeste grad også gjelde kraftbransjen.
Må kjenne lokalsamfunnet
Han la også vekt på at den som kjenner lokalsamfunnet best i normaltid er best rustet i krisetider. Det treffer rett inn i virksomheten til Distriktsenergis medlemmer som kjenner lokalsamfunnet godt og kan benytte denne kunnskapen rett inn i beredskapen til egen kraftforsyning.
Vi ser også for oss at det må jobbes frem en felles forståelse mellom bransje og myndigheter hva som ligger konkret i definisjonen av økt beredskap for å forberede seg på en mulig krigssituasjon.
Her registrer vi at NVE blant annet foreslår alminnelig droneforbud over kraftforsyningens utendørsanlegg, noe som er fornuftig, men vi trenger mer enn dette.
Forventes å ta ekstra ansvar
Det er forventet at vår bransje tar et ekstra ansvar for en ekstraordinær beredskap i en mulig krigssituasjon. Da må bransjen få den politiske hjelpen de trenger ved at endringer eller unntak gjøres spesifikt i effektivitetsmodellen alle måles på, slik at selskap som går foran og tar tak ikke utarmes økonomisk.
En mulighet som vi har pekt på tidligere er at konkrete tiltak utover den «vanlige» beredskapen tas på siden av eksisterende inntektsramme.
Her er det ikke rom for å være «etter snar», så denne politiske håndsrekningen bør komme på plass raskt.
Felles mål
Vi har et felles mål som gagner hele samfunnet. Da er det viktigere enn noen gang at alle aktører samarbeider godt, både selskapene imellom, mellom selskaper og myndigheter og med andre beredskapsaktører.
Alle våre medlemmer er mer enn villig til å gjøre det som kreves, men det må verdsettes. Da må man også være mer konkret på hvilke handlingsrom bransjen har til å treffe dette godt.
Vi må bruke all tid på konkrete tiltak som betyr noe, tiltakene må defineres og vi forventer politisk vilje og handlekraft som gjør dette økonomisk mulig for selskapene.
Jonas Løvdal næringspolitisk seniorrådgiver og nestleder i Distriktsenergi. Han har flere års erfaring som politisk rådgiver på Stortinget.
Ledige stillinger
Les mer:
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
De neste årene vil skille mellom dem som har orden i dokumentasjonen – og dem som må begynne å lete når tilsynet kommer, skriver Ferdinand Solberg i Onix.
