Reinvestering i Skagerak-forbindelsene er reinvestering i grønn verdiskaping
En reinvestering i forbindelsene kan innebære økte inntekter på 1-2 milliarder per år de første ti årene og og inntil 1 milliarder per år de neste femten, skriver Bård Standal i Fornybar Norge.
Av Bård Standal, Fornybar Norge
Den 31. desember gikk fristen ut for å komme med innspill til utredningsprogram for reinvestering i Skagerak 1 og 2-forbindelsene til Danmark.
Selv om høringen i denne omgang formelt bare gjelder konsekvenser for naboer og naturmiljø på land, og ikke samfunnsøkonomiske vurderinger, har den utløst en omfattende politisk diskusjon om kostnader og nytte.
Flere folkevalgte og høringsinstanser har allerede nå sagt at de er mot reinvestering.
Samfunnsøkonomi må vurderes
Statsministeren har imidlertid forbilledlig sagt at beslutningen må komme etter en full konsekvensvurdering, herunder av samfunnsøkonomiske aspekter. Dette er uansett det som følger av energiloven § 4-2. Der heter det at det ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal “legges vekt på prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet, forholdet til eventuelle konkurrerende prosjekter og transparente og ikke-diskriminerende hensyn for øvrig”.
Den fremtidige samfunnsøkonomiske analysen kommer til å bli en viktig del av beslutningsunderlaget. Våre beregninger tyder nemlig på vesentlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Milliard-inntekter
For det første vil en reinvestering i forbindelsene, avhengig av kapasitet, kunne innebære økte inntekter på 1-2 milliarder per år i perioden 2030-2040 og 600 MNOK – 1 milliarder per år fra 2040-2055. Dette er bare for de første 25 årene av forbindelsen. Levetiden kan bli helt frem til 2080.
Inntektene vil være enda større dersom forbindelsene erstattes av en hybrid forbindelse via en havvindinstallasjon.
Disse betydelige inntektene tilbakeføres til felleskapet gjennom skatter og avgifter og det offentlige eierskapet til vannkraften vår. I tillegg til verdiskapingen for fornybarproduksjonen kommer flaskehalsinntekter for Statnett i hundremillionersklassen per år som tilbakeføres til felleskapet via redusert nettleie.
Bidrag til forsyningssikkerhet
I tillegg til reinvestering i denne grønne verdiskapingen kommer bidraget til forsyningssikkerhet.
I en urolig verden er Norge tjent med å ha flere forbindelser til våre naboland for å spre risiko, og unngå at et enkeltutfall fører til systemsvikt. Forbindelsene er et bidrag til å få Norge gjennom to tørrår på rad uten rasjonering.
Alternativet ville vært å bygge betydelig overkapasitet med de miljøkonsekvensene det medfører.
Klimanytte
For det tredje er klimanytten av forbindelsene viktig.
Danmark vil ikke klare å fase ut sin fossile grunnlast uten å spille på lag med den norske vannkraften. Vi må gjøre det samme hjemme som det vi forventer av alle andre land i klimaomstillingen: samarbeide om energiomstillingen.
Lykkes ikke Europa og verden i klimaomstillingen hjelper det lite om Norge gjør det. Det spesielle for Norge er altså at vi tjener betydelige penger på dette klimapolitiske samarbeidet.
Investeringen inntjent på få år
Investeringskostnadene på norsk side er av Statnett angitt til mellom 10-16 MRD NOK. Isolert sett betyder dette at en reinvestering er inntjent etter få år.
Etter Fornybar Norges vurdering er det derfor mye som taler for at en fremtidig reinvestering i Skagerak 1 og 2 vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og i tillegg ha positiv betydning for forsyningssikkerhet og klima.
Prisene presses ned
Eksport av strøm er et tegn på at prisene er høyere i de landene vi eksporterer til enn i Norge.
De siste årene har det gitt en viss prissmitte fra kontinentet til Norge. Spesielt var dette merkbart under den verste delen av energikrisen i 2022 og 2023 da kontinentet raskt måtte tilpasse seg bortfallet av russisk gass. På kontinentet er gass fortsatt prissettende teknologi rundt 40% av tiden.
Den massive utbyggingen av fornybar energi som nå pågår på kontinentet vil redusere dette år for år og over tid presse ned prisene.
I våte år med betydelig kraftoverskudd i Norge og i tørre år med et behov for import gjennom kablene slik at vi kan holde prisene i Norge nede på europeisk nivå.
Bård Standal er viseadministrerende direktør i Fornybar Norge og har bakgrun fra blant annet Statkraft og Statoilen. Standal har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH), er jurist fra Unviersitetet i Oslo (UiO) og har studier fra INSEAD.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
