Regjeringen må levere på kraftberedskap

Norge er en betydelig energinasjon og et av de mest elektrifiserte land i verden. I en helt ny geopolitisk sikkerhetssituasjon, med mange konflikter og ikke minst krigen i Ukraina, ser vi hvor viktig tilgang på strøm er for at samfunnet skal fungere optimalt.

Nå må forventningene til kraftbransjen defineres tydelig!

Distriktsenergi har derfor gitt tydelig uttrykk for at vi syntes det var merkelig at vår bransje fikk så liten plass i regjeringens Totalberedskapsmelding Satt på spissen ble det bare stadfestet at vi er kritisk infrastruktur og at vi må styrke sikkerhet mot cyberangrep enda litt mer.
Dette er vel og bra, men Distriktsenergi ba om sterkere politiske signaler i høringen og nå ser vi at Stortinget svarer på dette.

Kan virke som vi blir hørt

“Stortinget ber regjeringen utarbeide planer for styrket beredskap i kraftsystemet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte”
Anmodningsvedtak romertall XXIIIVårt viktigste krav var at forventningene til kraftbransjen må defineres tydelig gjennom tiltak og behovsavklaringer. Både generelle tiltak rettet til bransjen som helhet, men også spesielle rettet til avgrensede geografiske områder.
Dette virker det som om vi har blitt hørt på, og et samlet og enstemmig Storting har nå vedtatt et anmodningsforslag som ikke bør gi mye rom for misforståelser.

Klar melding fra Stortinget

Justiskomiteen bemerker i sin behandling av meldingen at tiltak for å sikre kraftforsyningen må på plass raskt.

Flertallet i komiteen trakk frem at Sverige allerede har tatt grep for å forbedre reparasjonsberedskapen og har etablert en beredskapspool med 1.000 elektroingeniører og innkjøp av ekstra materiell.

Videre har Sverige oppdatert sårbarhetsanalyser og informasjon til befolkningen om hvor lenge de må kunne klare seg uten strøm. De mener Norge også må starte opp et mer målrettet arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen allerede har iverksatt en rekke tiltak for å styrke beredskapen i kraftsystemet for å håndtere et mer alvorlig trusselbilde. Dette inkluderer økt årvåkenhet rundt kritiske anlegg, oppdatering av beredskapsplaner og styrking av IKT-sikkerheten.

De vektlegger også sterkt samarbeidet mellom Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), Forsvaret, EOS-tjenestene og myndighetene.

Hvor skal den «nye lista» ligge?

Distriktsenergi er enige i at dette er viktige tiltak, men mener det er på høy tid at også resten av bransjen får klare signaler om hvor den «nye lista» skal ligge for hva beredskap skal bety i den nye sikkerhetspolitiske usikre situasjonen.

Alle beslutninger om forbedringer eller endringer i strømnettet vårt tar tid å gjennomføre. Hvis ting skal gå raskt må vi vite hva som forventes av oss.

Vi har tatt dette opp med Energiministeren ved flere anledninger, og det virker som om Terje Aasland allerede hadde forskuttert dette utfallet.

Han har hatt flere møter med oss og de andre bransjeorganisasjonene samlet, og i forrige uke inviterte også RME aktører i bransjen til å ta direkte kontakt for å diskutere dette tema frem mot sommeren.

Hva skal til?

Distriktsenergi har selvfølgelig allerede fulgt opp denne henvendelsen og ser frem til konstruktive og gode møter fremover om beredskap i morgendagens energibransje.

Det viktigste nå er å vite hva som skal til for at vi skal kunne sikre befolkning, næringsliv, forsvar og sykehus energi i en krigslignende situasjon.
Så må vi ta en diskusjon om hvordan kostnadene skal betales.

For dette kommer til å koste, og det fremstår ganske klart at rammereguleringen slik vi kjenner den i dag ikke møter denne kostnadsutfordringen.

Jonas Løvdal næringspolitisk seniorrådgiver og nestleder i Distriktsenergi. Han har flere års erfaring som politisk rådgiver på Stortinget.