La varmesentralene avlaste strømnettet
Vi kan ikke både peke på effekttopper som en av Norges største energiutfordringer og samtidig gjøre det lønnsomt å fortsette å bygge dem, skriver produktsjef Robin Thomsen i Armaturjonsson.
Av Robin Thomsen, Armaturjonsson
Fra januar i år har Enova styrket støtten til varmesentraler. Det er et viktig grep, og et tydelig signal om at energifleksibilitet i bygg må tas mer på alvor.
Samtidig er det vanskelig å komme utenom et grunnleggende spørsmål: Har vi rigget virkemidlene slik at markedet faktisk velger løsningene som hjelper kraftsystemet når det virkelig gjelder?
Effekt avgjør
Når stadig flere bygg løser varmebehovet med direkte elektrisitet, forsterkes effekttoppene vi allerede strever med å håndtere.For kraftbransjen er det én faktor som alltid avgjør: effekt.
Det er ikke årsgjennomsnittet som utfordrer systemet. Det er timene hvor belastningen topper seg.
Når kulda biter, byggene våkner samtidig og oppvarmingen slår inn over store områder på én gang, presses både nettet, produksjonen og beredskapen.
Det er da energisystemet blir testet, ikke på en mild høstdag.
Har pøst på med strøm
Vi må erkjenne realiteten, markedet velger fortsatt ofte den enkleste veien; direkte strømLikevel har vi i mange år behandlet oppvarming av bygg som en enkel del av elektrifiseringen: mer strøm inn, så ordner det seg.
I praksis har det ofte blitt motsatt.
Når stadig flere bygg løser varmebehovet med direkte elektrisitet, forsterkes effekttoppene vi allerede strever med å håndtere.
Det er nettopp derfor støtte til varmesentraler er interessant. Ikke fordi det er “ny teknologi”, men fordi det handler om systemvalg.
Bør fremme fleksibilitet
En varmesentral kombinert med vannbåren distribusjon gir en helt annen mulighet til å styre, lagre og jevne ut varmeproduksjonen.
Det åpner for fleksibilitet i energikilde og drift, og det er slike egenskaper som kan gjøre oppvarming til en del av løsningen, ikke en del av problemet.
Samtidig må vi erkjenne realiteten, markedet velger fortsatt ofte den enkleste veien; direkte strøm. Det er forståelig på kort sikt, terskelen er lav og investeringen kan være mindre, løsningen oppleves trygg.
Problemet er at dette valget ikke bare vil påvirke bygget som tar det. Det påvirker kraftsystemet og dermed også fellesskapet.
Krevende Norgespris
Hva skjer med investeringsviljen i energifleksibilitet dersom strøm oppleves som “billig nok” uansett?Vi kan ikke både peke på effekttopper som en av Norges største energiutfordringer fremover, og samtidig ha en praksis som gjør det lønnsomt å fortsette å bygge dem.
Det er her Norgespris blir et krevende men viktig element i debatten. På den ene siden er det et legitimt mål å gi forutsigbarhet til både husholdninger og næringsliv.
På den andre siden må vi tørre å stille spørsmålet som sjelden stilles høyt:
Hva skjer med investeringsviljen i energifleksibilitet dersom strøm oppleves som “billig nok” uansett?
Ikke umiddelbar gevinst
For mange av tiltakene som gir størst verdi for kraftsystemet, gir ikke nødvendigvis umiddelbar gevinst i en enkel kalkyle.
De gir gevinst når kulda treffer, når nettet er presset og når samtidigheten er høy. Det er nettopp i disse timene vi ser om vi har bygget et robust system eller bare et system som fungerer så lenge belastningen er moderat.
Dette handler til slutt om mer enn marked og prissignaler. Det handler om beredskap.
Strøm er ikke bare en vare. Strøm er kritisk infrastruktur. Når belastningen er høy, er det ikke da vi ønsker at flest mulig bygg skal være avhengige av maksimal elektrisk oppvarming samtidig. Det er da vi trenger bygg som kan avlaste, flytte last og bruke energi smartere, ikke bygg som gjør toppen høyere.
Effektproblem, ikke energiproblem
Så ja, Enova støtten til varmesentraler er bra. Men det store spørsmålet er om vi tør å ta konsekvensene av det vi allerede vet.
For vi har ikke et energiproblem i Norge, vi har et effektproblem. Og hver gang vi velger direkte elektrisk oppvarming som standardløsning, gjør vi det problemet større.
Skal vi bygge et kraftsystem som tåler framtiden så må vi i større grad belønne de løsningene som faktisk avlaster nettet når det er som mest presset.
Alt annet er bare å skyve risikoen foran oss.
Robin Thomsen er produktsjef varme og automatikk i Armaturjonsson. Han har bakgrunn som rørlegger og jobber med utvikling av energieffektive, vannbårne varmeløsninger og moderne styring for bolig og bygg.
Ledige stillinger
Les mer:
Vi må diskutere hvordan nettreguleringen og Kile-regelverket påvirker selskapenes evne til å investere i nødvendig robusthet, skriver daglig leder Steinar Benum i Linea.
Norsk naturdebatt er ofte en kamp mellom vekst og vern - men framover må vi få til begge deler. Nå samler næringsliv og naturvernere kreftene for å finne felles løsninger.
Statnett vil invitere kraftbransjen til å delta i arbeidet når konseptvalgutredningen for økt forsyningsevne i nord nå fremskyndes, skriver Anne Sofie Risnes i Statnett.
Statnett sin beslutning om full stopp i nettet i nord for Svartisen bør legges ut for analyse av eksterne eksperter, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
Pålegg fra NVE og klargjøring i KILE-regelverk fra RME baner veien for nødvendig testing av gammel kunnskap i kraftsystemet.
De samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse er vanskelige å tallfeste, men at de er betydelige er hevet over enhver tvil, skriver Elisabeth Østreng i Statnett.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
