Miljøkriminalitet kan ikke være lønnsomt
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Det er i et høringssvar NVE sendte til Klima- og miljødepartementet, som Energiteknikk omtalte i mars, at NVE forslår forslag om strengere straffer for miljøkriminalitet i fornybarbransjen.
NVE opplever nemlig at en del utbyggere ser bort fra miljøkrav «motivert av et ønske om økonomisk vinning i form av direkte inntekter eller sparte utgifter, eller for å oppnå andre konkurransemessige fordeler ved ikke å følge kravene som er satt i konsesjonen», som det heter i et høringssvaret.
Brevet fra NVE er ganske overraskende, siden høringen det ble sendt til verken handlet om vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven eller havenergilova, som NVE forvalter.
Men selve høringen fra Klima- og miljødepartementet følger samtidig opp et tydelig signal fra Høyesterett om at strafferammer bør skjerpes på miljøfeltet, noe NVE støtter.
Kald skulder fra Energidepartemenet
Det viktigste med svarbrevet var nok at NVE hadde satt Energidepartementet i kopi, men derfra får direktoratet en kald skulder.
Statssekretær Marthe Haabeth Grindaker ser ikke NVEs behov, men mener tvert imot at «miljøkrav i stor grad blir overholdt av aktørene», som hun sa til oss i Energiteknikk.
Det kan ikke være slik at det lønner seg å bryte reglene. Da er rett og slett ikke straffen streng nok.Det er i utgangspunktet litt spesielt at departementet mener å vite bedre enn sitt eget direktorat i denne saken, all den tid NVE vier mye tid til å passe på at bransjen følger opp miljøkravene.
NVE har heldigvis fortsatt å gjøre dette, for eksempel ved å refse NTEs prestisjekraftverk Nedre Fiskumsfoss for mangelfull fiskesløsning. Nettopp bedre forhold for fisken var et viktig konsesjonskrav for det nye kraftverket i det nasjonale laksevassdraget Namsen.
Samtidig opplever nok kraftbransjen at enkelte miljøkrav kan være i overkant kostnadskrevende, for eksempel når småkraftaktører pålegges å etablere ålevandringsløsninger i vassdrag hvor ingen har sett snurten av ål i manns minne.
Noen får likevel kverne fisk
Likevel har NVE et svært godt poeng, som trolig støttes av alle lovlydige utbyggere: Det kan ikke være slik at det lønner seg å bryte reglene. Da er rett og slett ikke straffen streng nok.
Det er vanskelig å forstå forskjellsbehandlingen mellom kraftverk med og uten konsesjon som opererer i det samme markedet.Det er også interessant at NVE denne vinteren har utarbeidet en «verstingliste» over 61 konsesjonsløse kraftverk som direktoratet mener har «vesentlig miljøpåvirkning».
Etter vi publiserte saken om lista, har vi blitt kontaktet av aktører som mener det er urettferdig at gamle kraftverk får lov til å «kverne rødlistede fiskearter», mens nye kraftverk, gjerne i samme vassdrag, blir pålagt helt andre krav, som kan kvele lønnsomheten i prosjektene.
Merkelig forskjellsbehandling
Blant de 61 kraftverkene på verstinglista finnes flere av landets største kraftverk – og det er ikke vanskelig å forstå at det vil være svært kostnadskrevende å oppgradere dem.
Men det er også vanskelig å forstå forskjellsbehandlingen mellom kraftverk med og uten konsesjon som opererer i det samme markedet.
Energiminister Terje Aasland mener dessuten selv at oppfølging av nye og strengere miljøkrav gjennom vilkårsrevisjoner er en del av «samfunnskontrakten» bransjen inngår når den legger beslag på naturressurser.
En del av samfunnskontrakten bør også være at det ikke skal kunne lønne seg å bryte miljøkrav.
Ledige stillinger
Les mer:
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
De neste årene vil skille mellom dem som har orden i dokumentasjonen – og dem som må begynne å lete når tilsynet kommer, skriver Ferdinand Solberg i Onix.
Det er en rekke hensyn som må vurderes i en konsesjonssak om nettutbygging, men alt kan ikke være like viktig, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
