Advarer om kostnadene ved kjernekraft
Kostnadene går ikke ned, selv om erfaringene øker og brensel og reaktortyper standardiseres, sier Ole Reistad ved IFE, som også er avventende til de små SMR-reaktorene.
Øyvind Zambrano Lie
– En del av bekymringen knyttet til kjernekraft, er at kostnadene ikke har gått nedover, selv om erfaringene øker og brensel og reaktortyper standardiseres, sa leder Ole Reistad ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) i Trondheim denne uken.
Han påpekte at det framover vil stilles enda strengere krav til sikkerhet ved nye atomreaktorer.
– Det er vanskelig å se for seg at kostnadene går ned. Det har ikke vært vår opplevelse at det blir enklere å holde på med kjernekraft etter hvert som årene går. Tvert imot. Det blir vanskeligere, sa Reistad.
Han påpekte videre at det er stor forskjell på innovasjonstakten innen kjernekraft og innen vannkraften.
– Dere står for innvasjonstakt, sa han, og pekte ut mot publikum som hovedsakelig jobber innen vannkraftproduksjon.
– Dere klarer å ta ut nye prosenter over en periode på kun ti år. Ti år er i «atomaldertid» ingenting. Det er den tiden jeg bruker på skrive en søknad til Statens strålevern. Det er noe med innovasjonstakten i kjernekraft som krasjer med vår forventning til utvikling rundt oss som jeg opplever i min hverdag, sa Reistad.
Les også: Statnett skeptisk til kjernekraft i Norge
Venter på SMR-konsolidering
I Norge blir det nå diskutert om vi bør satse på små modulere kjernekraftverk (SMR). Reistad viste til at det er et utall reaktorer av ulik design innenfor dette området, og like mange ulike leverandører.
– Det som er interessant, er når ser vi en konsolidering og et samarbeid på dette området. Ser dere noe som begynner å ligne et forpliktende samarbeid mange imellom på dette, da begynner det kanskje å bli mer realisme og mer interessant, sa Reistad.
Han nevnte i tillegg en rekke utfordringer for å satse på kjernekraft i Norge. En var at i motsetning til Russland og Kina bygges det lite kjernekraft i Europa.
– I Europa sliter vi med den industrielle basen for å bygge kjernekraft. Den forvitrer fordi det bygges for lite i Europa. Når man bare bygger én ny reaktor hvert tiende år, er det veldig, veldig krevende å ha prosjekter på kost og tid. Det har vi ikke. Det er et problem i Europa i dag.
Les også: Olkiluoto 3 er 13 år forsinket
Fragmentert regulering
Han påpekte også at Europa kjennetegnes av et fragmentert landskap når det gjelder regulering av kjernekraft.
– Det er like mange myndigheter som det er land, og de myndighetene samarbeider i varierende grad, og ønsker heller ikke å gjøre det. Svenske kjernekraftmyndigheter, som jeg har stor respekt for, ønsker ikke en felles europeisk kjernekraftmyndighet. De er redde for å få andre standarder inn hos seg. Grunnen til at kjernekraften relativt sett er mye billigere i USA enn i Europa, er at den er så fragmentert i Europa, sa Reistad.
Realisme gir troverdighet
Når det gjelder avfallsløsningen, påpekte Reistad at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sier at det må finnes en løsning for avfallet før man kan gå for en utbygging.
– Man bygger ikke kjernekraft nå slik man bygget på 1970-tallet, hvor man kjørte i gang med reaktorprogrammer og sa at man finner avfallsløsninger når den tiden kommer. Det er ikke slik dette kommer til å bli i dag.
– Det er ikke det at jeg ønsker å snakke kjernekraften ned. Men jeg ønsker å snakke realismen inn i det vi jobber med sammen. Når det er realisme i det, får det også troverdighet.
Krever nasjonalt løft
Reistad understreket videre at Det internasjonale atomenergibyrået IAEA mener at om et land skal gå for kjernekraft, må det være et nasjonalt løft.
– Alle deler av samfunnet må gjøre det sammen og løfte sammen om man skal lykkes med kjernekraften, både Industri, utdanningsinstitusjoner, reguleringsinstitusjoner og kraftsystemene. Der står vi jo ikke så veldig godt forspent. Reaktorene IFE har drevet, har blitt regulert ved hjelp av enkeltvedtak. Vi har hatt en veldig skjønnsom lovgiving, og når vi nå skal legge ned reaktorene, sliter vi med det. Vi la ned reaktoren i 2019, og nedleggingsarbeidet vil antakeligvis ikke starte før om mange år. Det er på grunn av at vi egentlig mangler regelverk og lovgivning og rammeverk for det å gjøre noe nytt på dette området. Det vil si å gjøre noe annet enn det IFE gjorde i 50 år, sa Reistad.
– Når vi legger ned reaktorene på IFE, legges det under Sikkerhetsloven i Norge. Så vi kan ikke engang ta inn utenlandsk kompetanse, fordi da bryter vi regler om konfidensialitet, påpekte han.
En del av det grønne skiftet
Reistad mener kjernekraften er en del av det grønne skiftet. Norge har grunnlaget, men mangler infrastrukturen.
– Hvis man en gang i framtiden kom til en situasjon hvor det er mer internasjonalt samarbeid, løsninger og aksept for dette, vil jeg kanskje tro at kjernekraften ville gå raskere framover enn det vi ser for oss i dag, sa Reistad.
Les også:
Små reaktorer nærmer seg kraftnettet
Ledige stillinger
Les mer:
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kristisk infrastruktur.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Fisketrappa fungerer godt og det er ikke grunnlag for ny konsesjonspliktvurdering selv etter funn av to laks med snuteskader, ifølge NTE.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Et nytt doktorgradsarbeid skal bidra med kunnskap til utvikling av en simuleringsmodell for bruk ved ombygging av eksisterende kraftverk til pumpedrift, også med sikte på å begrense flom.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
