Ingen omkamp om spolejording i Sørnettet
Statnett ville vite hva som er galt med Vattenfall-løsningen, DSB kaller saken «avsluttet».
Øyvind Zambrano Lie
Etter en årelang strid mellom Statnett og de lokale netteierne i Sørnettet (132 kV) i Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen, avviste Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 27. juni i fjor Statnetts ønske om å gå over fra spolejording til direktejording uten gjennomgående jordline.
DSB mente Sørnettet ikke lenger ble driftet i strid med forskrift for elektriske forsyningsanlegg (fef), og at fortsatt spolejording var bedre enn Statnetts ønske om overgang til direktejording uten gjennomgående jordline.
Statnett slo seg imidlertid ikke til ro med avgjørelsen. I et felles brev med Statkraft og Bane Nor, datert 5. september i fjor, stilte selskapene spørsmål ved DSBs vurderinger.
Ba om utdyping
De ba DSB redegjøre for om premissene som er lagt til grunn for at Sørnettet fortsatt kan driftes spolejordet. Videre ville de ha en forklaring på hvorfor DSB til tross for Statnetts innsigelser likevel vurderer at fortsatt spolejording er en bedre systemjording for Sørnettet enn direktejording med svensk jordstrømvern.
DSB ble også bedt om å konkretisere hvorfor Statnetts foretrukne løsning med direktejording uten gjennomgående jord ikke oppfyller fef, og hvilke bestemmelser i fef som ikke oppfylles.
«Det imøteses en uttalelse fra DSB om hva som er årsaken til at Vattenfalls mer enn 70 års positive erfaring allikevel medfører at DSB betrakter direktejording av Sørnettet som mindre egnet enn fortsatt spolejording», het det i brevet.
I brevet påpekes det også at DSBs vurdering omhandler Sørnettet.
«Det imøteses en uttalelse fra DSB om dette brevet skal forstås slik at direktejording av nett der ikke alle ledninger har gjennomgående jord generelt betraktes av DSB til å være i strid med fef, eller om eller om DSB mener dette kun gjelder for Sørnettet».
Hendelse 15. november
Det skulle ta tid før Statnett, Statkraft og Bane NOR fikk svar. De tre selskapene purret i januar i år, og etterlyste avklaringer av DSBs vurdering. Samtidig orienterte driftslederne i Statnett, Bane Nor og Statkraft om en feilhendelse som de mente var relevant i vurderingen av Vattenfall-løsningen.
15. november 2022 fikk nemlig Statnett havari på 220 kV-ledningen mellom Nedre Røssåga og Ajaure i Sverige. På norsk side er ledningen direktejordet med toppline og gjennomgående jord. På svensk side er ledningen uten toppline og gjennomgående jord.
«Hendelsen ga klare indikasjoner på at direktejording uten gjennomgående jord fungerer etter plan med hensyn til deteksjon og rask frakopling ved en høyohmig feil. Feilen startet med et fasebrudd etterfulgt av høyohmig fase-jordfeil mot Ajaure og Nedre Røssåga. Vernmessig er ledningen bestykket med 4 steg jordstrømsvern», het det i brevet.
Funksjonsmessig fungerte frakobling etter plan med utløsning 150 ms fra første jordberøring og deretter utløsning etter 210ms i Ajaure, ble det understreket.
Vil ikke ha flere analyser
I et brev til Statnett datert 6. juni går det imidlertid fram at DSB ikke har latt seg overbevise.
Direktoratet påpeker at Sørnettet gjennom to prosesser er «meget godt analysert», og at det gjennom de årene saken har pågått, har vært gjort investeringer i nettene som har redusert de utfordringene man tidligere hadde.
DSB er også gjort kjent med nye investeringer og andre tekniske tiltak som ytterligere vil redusere muligheten for utfordrende drift.
«DSB mener at Sørnettet nå driftes innenfor rammene til forskrift om elektriske forsyningsanlegg, og at driftsorganisasjonene blant netteierne samarbeider godt, noe som muntlige tilbakemeldinger fra netteierne indikerer. DSB ser derfor ikke behov for ytterligere analyser, før det eventuelt skjer endringer i nettet som ikke er analysert tidligere. DSB vurderer at fortsatt spolejordet drift i Sørnettet bedre ivaretar drift innenfor forskriftene vi forvalter, fremfor «Vattenfall-løsningen»», skriver direktoratet.
«Det betyr imidlertid ikke at “Vattenfall-løsningen” er forkastet», skriver DSB.
Avsluttet sak
Direktoratet påpeker også at forskrift om elektriske forsyningsanlegg er en teknologinøytral forskrift.
«Dette betyr at DSB ikke kan pålegge en bestemt løsning som skal benyttes for å løse et avvik, så lenge løsningen tilfredsstiller kravene/sikkerhetsnivået som fef legger opp til. Vår vurdering i brev av 27.06.2022 gjelder dermed fortsatt, og vi anser saken som avsluttet».
Ledige stillinger
Les mer:
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
