
Energiklagenemda varsler at de ikke vil behandle markedsmanipulasjons-klagen
Det innebærer «aksept av at Statnett kan sette handelskapasitet av andre hensyn enn driftssikkerhet, og slik bruke dette som et virkemiddel til å påvirke kraftprisene», hevder Statkraft og Hafslund Eco.
I et varsel om vedtak 5. februar i år skriver Energiklagenemda at deres foreløpige vurdering er at klagerne Statkraft og Hafslund Eco Vannkraft ikke har rettslig klageinteresse i saken om at Statnett strupte eksporten til Sverige på tampen av 2021.
Bakgrunnen for at Statnett reduserte eksportkapasiteten kraftig mellom NO1 og SE3, ved å unnlate å drifte nettet med systemvern, var at Sverige hadde redusert kapasiteten mot Norge kraftig på grunn av strukturelle overføringsproblemer innad i sitt land. Statnett begrunnet avgjørelsen om struping med behovet for å drifte nettet mot Sverige slik svenskene driftet sitt nett mot Norge.
Uheldig aksept
Som kjent frikjente Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE Statnett for markedsmanipulasjon, og saken havnet hos Energiklagenemda. I et felles brev advarer Statkraft og Hafslund Eco om konsekvensene hvis de ikke får sin klage realitetsbehandlet.
«Etter vår mening vil RMEs vedtak fremover i praksis innebære en aksept av at Statnett kan sette handelskapasitet av andre hensyn enn driftssikkerhet, og slik bruke dette som et virkemiddel til å påvirke kraftprisene i markedet. Dette skaper en skjevhet i maktforholdet mellom markedsaktører som både påvirker oss aktørene direkte, men som også er svært uheldig sett i lys av Statnett som monopolist.
Siden kraftprodusenter må sies å stå i et avhengighetsforhold til systemansvarliges kapasitetsfastsettelse, mener vi derfor å ha en rettslig klageinteresse i saken som tilsier at saken bør behandles av Energiklagenemnda også i dette spørsmålet», skriver selskapene i et felles brev som Energiteknikk har sett.
Viktig å vite
Selskapene mener fremdeles at Statnetts reduksjon av handelskapasiteten mellom NO1 og SE3 bryter reglene om markedsmanipulasjon etter NEM-forskriften § 5-4, jf. § 5-1. Reduksjonen i handelskapasitet var i perioden 24. november 2021 til 11. desember 2021 på 1000 MW og i perioden 12. desember 2021 til 12. desember 2022 på 670 MW.
«Siden slike beslutninger tidligere kun har vært tatt av hensyn til dirftssikkerhet, er det viktig for klager som markedsaktør å vite om praksisen er i tråd med regelverket», skriver selskapene.
Mindre effektiv vanndisponsering
De to store kraftprodusentene avviser at de ikke har klageinteresse. For det første fordi Statnett tildeler handelskapasitet som påvirker hvor mye kraft som selges og til hvilken pris. Dette påvirker ressursdisponeringen til Hafslund Eco og Statkraft. Statnetts beslutning om å redusere eksporten har hatt direkte økonomiske konsekvenser for klagerne, understreker de.
«Blir RMEs vedtak stående, betyr dette at Statnett kan fortsette med tilsvarende praktisering hvor de reduserer handelskapasiteten av andre hensyn enn driftssikkerheten. Dette kan skape en uforutsigbarhet som fører til at klager disponerer vannkraftressursene mindre effektivt fordi vi ikke vet om Statnett vil tilby full handelskapasitet eller ikke, og kan være i strid med energilovens formål om en samfunnsmessig rasjonell energidisponering.
I den rollen klager har som sentrale aktører på det norske kraftmarkedet, har vi interesse i å få en uhildet avklaring av usikkerheten som har oppstått i forståelsen av regelverket og Statnetts praktisering», heter det i brevet.
Rettssikkerhet
Dersom nemnda skulle avvise saken på grunnlag av manglende klageinteresse, vil dette i praksis innebære at ingen markedsaktører på generell basis kan få behandlet saker knyttet til markedsmanipulasjon, hevdes det videre.
«Dette er uheldig med hensyn til ivaretakelse av rettssikkerheten i slike saker», skriver selskapene.
Som monopolist med ansvar for kapasitetstildeling har Statnett en særegen rolle med stor betydning for prisdannelsen i markedet, hvor aktørenes aktiviteter er helt avhengig av at Statnett fastsetter handelskapasitet, understrekes det.
«Det er avgjørende for tilliten i markedet at markedsaktører er trygge på at Statnett tar beslutninger på riktig og nøytralt grunnlag», heter det i brevet.
Statnett vil ha klagen behandlet
I sin tidligere behandling av saken fant RME at selskapene hadde rettslig klageinteresse, siden kapasiteten som settes mellom prisområdene har direkte betydning for prisdannelsen, og dermed for selskapenes produksjonsplanlegging og budgiving. Dette synet støtter nå Statnett.
«Klagerne er produsenter, og er naturlig opptatt av prisene og prisdannelsen i markedet», skriver Statnett i en kommentar til Elklagenemdas varsel om vedtak.
Fremdeles til behandling
Energiteknikk har bedt Statnett kommentere kritikken som framkommer i brevet.
«Energiklagenemda vil nå vurdere klagers merknader til varselet om avvising av denne klagen, og Statnett avventer nemdas videre behandling av saken», svarer senior kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett i en epost til Energiteknikk.
Energiklagenemda opplyser til Energiteknikk at saken fremdeles er til behandling.











