Endelig nye, forenklede regler om anleggsbidrag
Oppdragsbrevet til RME om å forenkle reglene for anleggsbidrag kommer lovlig sent, men godt. Forutsetningen er at det går raskt å få opp konkrete forslag.
Astrid Margrethe Hilde, Glitre Nett
Reglene om anleggsbidrag i masket nett har vært gyldige siden 2019, men nå kommer nye regler nok en gang. Hensynet til forutsigbarhet for kunder og nettselskap tilsier en rask prosess for å få på plass nye regler.
Vi håper RME vil lytte til bransjen for å få inspirasjon om hvordan forenklingene kan gjøres. Da kommer vi raskest i mål, og overgangsperioden mellom ulike regelsett kan gjøres kortest mulig.
Behov for standardiserte løsninger
Det er på tide at vi får standardiserte løsninger slik at alle som utløser investeringer i overliggende nett, betaler en standardisert og forholdsmessig andel av kostnadene.
Det er viktig at alle som tilknyttes det regionale nettet og som er over definisjonen på vanlig forbruk, f.eks. 1 MW, tar sin andel av kostnadene som deres tilknytning påfører felleskapet. Dette gjelder enten ved å oppta plass i eksisterende nett, eller ved at kunden utløser nye tiltak i nettet.
Bedre utnyttelse av kapasitet
Reglene må, som jeg har tatt til orde for tidligere, ses i sammenheng med tariffering av tildelt kapasitet.
Det bør koste et beløp per MW å sitte å «ruge på sovende effektrettigheter» i eksisterende nett. Når andre er villige til å betale et anleggsbidrag for å få mer kapasitet i eksisterende nett, vil nettselskapet ha insentiver til å kjøpe tilbake kapasitet som ikke er i bruk.
Kunden, på sin side, vil ha insentiver til å holde sin nettleie så lav som mulig og unngå å betale ekstra-tariffen for å «holde på effektrettighetene» dersom dette ikke er strengt tatt nødvendig. De økonomiske insentivene vil dermed bidra til at vi får utnyttet kapasiteten best mulig uten for mye risiko for nettselskapene.
DataArena
Glitre Nett har i sitt kapasitetskart DataArena.no lagt til grunn et overslag for anleggskostnader basert på våre gjennomsnittskostnader fra tidligere år.
Kostnadsoverslaget kan gjerne multipliseres med reduksjonsfaktoren 0.5 i masket nett, slik dagens regler er. Det kan også være hensiktsmessig å opprettholde vanlige anleggsbidragsregler for rene kundespesifikke anlegg for å hindre samfunnsøkonomisk uhensiktsmessige lokaliseringer.
Våre beregninger viser at gjennomsnittlig kostnadsgrunnlag for vårt regionale nett er ca. 5 millioner kroner per MW for linje og ny transformatorstasjon.
Dersom dette er et masket nett, bør fremdeles felleskapet betale sin andel av fordelen av nye nett. En rimelig fordeling av kostnader mellom de som utløser investeringen i regionalnett og de andre kundene vil da bli ca. 2,5 millioner kroner pr MW, gitt at alle tilknytninger som er over en gitt størrelse presumtivt vil utløse investeringer på sikt.
Vi anbefaler Energiteknikks lesere å ta en titt på en anleggsbidragsberegning i DataArena.no.
Astrid Margrethe Hilde er advokat og seniorrådgiver samfunnskontakt i Glitre Nett.
Ledige stillinger
Les mer:
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
De neste årene vil skille mellom dem som har orden i dokumentasjonen – og dem som må begynne å lete når tilsynet kommer, skriver Ferdinand Solberg i Onix.
