Dette var 2024s mest leste saker
Vi ønsker alle våre lesere, abonnenter og annonsører et godt nytt år! Og her har du vår mest leste-liste for året som er gått.
2024 var nok et år med energispørsmål høyt på dagsorden i Norge, med krigen i Ukraina som et tungt bakteppe.
Det var også året hvor kjernekraft for alvor ble en snakkis i Norge og Kjernekraftutvalget ble både etablert og holdt sitt første åpne innspillsmøte.
Vi har derfor skrevet en rekke saker om kjernekraft og årets to (!) mest leste saker hos oss handlet om dette:
Språkrådet kåret “beredskapsvenn” til årets nyord, men hvis vi hadde i tilsvarende kåring i energidebatten burde “flaskehalsinntekter” ha kommet høyt på en slik liste.
Høyt på vår mest leste-liste kom i hvert fall saken der vi avdekket hvor mye Statnett ville utbetale av disse inntektene til nettkundene i år:
Når ting går galt i energibransjen, kan følgene være svært alvorlige.
Derfor er stoff om slike hendelser alltid godt lest hos oss. 2024 var ikke noe unntak og to slike saker havnet på mest lest-lista vår:
Les også:
Behovet for mer effekt i et stadig mer volatilt kraftsystem, med større og større innslag av uregulerbar kraft, både i Norge og gjennom mellomlandsforbindelsene, gjør at interessen for pumpekraft vokser.
Og det gjør også lesertallene om pumpekraft hos oss, noe disse sakene fra februar og mars er et godt eksempel på:
Behovet for mer effekt setter i tillegg kapasiteten i nettet på prøve.
Det er ingen nyhet at det tar tid å bygge nett, men det ligger masse nyhetsstoff i alt det er mulig å gjøre for å få mer ut av det nettet som allerede står der.
Den store interessen for saken i januar om at Statnett vil kjøre mer overlast på sine transfomatorer var slik sett symptomatisk for resten av året:
Vi i Energiteknikk har dekker også fjernvarme tett og forsidesaken fra novemberutgaven av bladet vårt, med tema fjernvarme, ble en av årets mest leste på nett.
Kanskje ikke så rart, når den handler om en ganske ekstrem målerfeil og den påfølgende krangelen om hvem som har skylda:
Da strømprisen en enkelttime var på over 13 øre i desember, tok strømdebatten helt av i landets medier og på Stortinget.
Ikke minst da programkomiteen i Arbeiderpartiet samtidig tok til orde for å ikke fornye de to eldste kablene til Danmark.
Men interessen for sjøkabler har vært stor igjennom året hos oss – og aller mest lest av kabel-sakene vi har publisert var denne fra Sverige i juni:
På tampen av året lanserte vi to nye vignetter på nettsiden vår, Energimeninger og Energikunnskap. Under disse to vil vi framover samle meningsstoff og fagartikler vi tror mange vil sette pris på.
Nøl ikke å ta kontakt hvis du ønsker å bidra i disse spaltene!
Helt til sist vil vi oppfordre alle til å følge Energiteknikk på LinkedIn, hvor vi hver fredag legger ut et nyhetsbrev med ukas sju mest leste saker.
Vi sees i 2025!
Ledige stillinger
Les mer:
En avlorlig Statnett-ulykke, et skremmende hacker-angrep og en jordfeil-sak full av byråkratiske forviklinger er blant sakene Energiteknikks abonnenter var mest opptatt av i 2025.
Det store flertallet av leserne er meget godt tilfreds med energiteknikk.net, men ønsker enda mer teknisk preget stoff.
Nettstedet vårt er i vekst, og nå blir det enda mer teknisk stoff på energiteknikk.net.
På min siste dag som ansvarlig redaktør for Energiteknikk føler jeg behov for å komme med noen refleksjoner.
Trygve Mellvang Tomren-Berg (49), som inntil nylig var daglig leder for Norsk Fjernvarme, er ansatt som ansvarlig redaktør for Energiteknikk.
Per Jensen (63) er ansatt som daglig leder ElektroMedia AS. Dette som ledd i en videre utvikling av utgiverselskapet og redaksjonell satsing på Energiteknikk.
60 prosent er «godt fornøyd» og 20 prosent «meget god fornøyd» med innholdet i Energiteknikk, bladet og nettavisen.
